Cannabis til frokost

Det finnes omtrent en kvart million beskrevne plantearter på jorda. Men vi spiser bare mellom 5000 og 10 000 av dem. Mange er giftige for oss – som liljekonvall. Og mange kan vi ikke nyttiggjøre oss næringen i – som gress.

– Faktisk har vi ikke mer enn 100 kjente arter som kan brukes som viktige matplanter, sier biologiprofessor Atle Bones.

Men Bones har gjort en stor oppdagelse. Sammen med forskerteamet sitt har han funnet ut hvordan en rapsplante genetisk kan instrueres til å fjerne giftige stoffer i sitt eget frø – og dermed bli mer spiselig.

Ingen i verden har gjort dette før, og Bones tror det kan bli begynnelsen på en matrevolusjon:
– Prinsippet kan godt tenkes brukt i andre plantearter og plantedeler, slår han fast.

Små giftbomber

Raps er en av de femten viktigste matplantene i verden. Den inneholder en spesiell celletype som produserer giftige stoffer. Disse «giftbombene» er en del av plantens immunforsvar, og aktiveres hvis en bestemt situasjon oppstår – som at et insekt begynner å spise på et blad. Giften som utløses, brenner som sterk sennep, og får dyr og insekter til å trekke seg unna.

– Giftbombene er bra for planten, men uønsket i fôr og mat, sier Bones.

Når rapsfrøene presses, trekkes det ut vegetabilsk olje. Restproduktet er et proteinrikt mel til bruk i mat for dyr og mennesker. Hvis frøene presses feil, reagerer planten med å utløse giftbombene. Oljen får da smak av sterk sennep; og dyrene som spiser proteinmelet, får dårlig mage og problemer med næringsopptaket.

Forskergruppen ved NTNU omprogrammerer cellen genetisk, slik at giftcellene forsvinner av seg selv under frømodningen. Men bare i de modne frøene. På denne måten beholder planten et normalt immunforsvar, mens giften fjernes i den delen av rapsen som brukes til mat.

Dermed kan andelen rapsfrø i kraftfôr økes, og frøene kan presses uten risiko for at oljen forurenses med uønsket smak og lukt.

Genmat vil bli doblet

Vi er snart 7 milliarder mennesker på jorda. Hver dag dør 25 000 mennesker av underernæring – mens 800 millioner sulter. Innen 2050 vil det være over 9 milliarder av oss. Med økt velstand, og dermed også med høyere kaloriforbruk per person, betyr det at matproduksjonen må dobles innen 2050.

På verdensbasis går andelen genmodifisert mat rett til værs. Bones mener at produksjonen av genmodifiserte planter vil mer enn dobles i løpet av de neste ti årene.

– I dag er det 25 land som bruker genmodifiserte planter i stor skala. I disse landene bor over 50 prosent av jordens befolkning. Genmodifisert soya utgjør allerede 75 prosent av all soyaproduksjon. Og det dyrkes i dag genmodifiserte planter på arealer som er 30 ganger større enn Danmark. Dette gjelder i hovedsak i landene USA, Argentina, Brasil og Kina, sier Bones.

Også i sju europeiske land dyrkes nå genmodifisert mat. Allerede nå finnes det superbrokkoli som inneholder større doser av det som er sunt i brokkoli. Neste år kommer soya med omega-3 fettsyrer.

Fra hasj til mat

Blant planter som kanskje kunne genmodifiseres og av-giftes for å mette verdens mager, peker Bones på cannabis.

«I perspektivet sult og tørke har denne teknologien mye for seg.»

Førsteamanuensis Bjørn Myskja

Cannabis er en gressort som trives i subtropisk og tørt klima – og mest kjent som råstoff for hasj og marihuana. Men den er en av verdens raskest voksende planter, og usedvanlig hardfør. Plantefibrene kan brukes til tau og tekstiler, eller som erstatning for trær i papirindustrien ettersom de er kraftigere enn trefibre. Frøene kan brukes til olje.

– Det kunne vært interessant å bruke vår nye teknologi til å lage cannabis som ikke inneholder det psykoaktive virkemiddelet THC, sier Bones.

Forbudt i Norge

Det er forbudt å dyrke genmodifisert mat i Norge, og i prinsippet importerer vi den heller ikke – ikke engang til dyrefôr.  Men forbudets mur er i ferd med å slå sprekker, og inn siver små spor av genmodifisert mat. Ettersom det ikke er godkjent noen matvarer med genmodifisert innhold, er det heller ingen merking av slik mat i butikkhyllene. Men den er der.

Myndighetene har satt 0,9 prosent som et tak for hvor mye genmodifisert mat det kan være i matvarene før de må merkes. Hvert år blir partier med genmodifisert raps, mais eller ris tatt på fersken av Mattilsynet, stemplet som ulovlige innvandrere og sparket ut av landet.

Men stikkprøvene er få – i fjor ble det bare tatt 131 prøver. I fire av dem var det genmodifisert mat.

Ifølge Teknologirådet er det umulig ikke å spise mat med genmodifiserte ingredienser i Norge. (Presisering i kommentarfeltet nederst på siden.)

Snakkes i kulissene

I to år har Miljøverndepartementet hatt en søknad på bordet om import av to typer genmodifisert mais. Direktoratet for naturforvaltning sa ja til import for aller første gang, Vitenskapskomiteen i Oslo vendte også tommelen opp, mens Bioteknologinemnda sa nei. Tidligere i år oppfordret hele 19 miljø-, solidaritets- og forbrukerorganisasjoner miljøminister Erik Solheim til å si nei.

– Man kan jo undre seg over hvorfor det ikke tas en beslutning. Det er så altfor stille rundt dette i Norge. Men det snakkes mye om det i kulissene, sier Trine Magnus.

Hun er forsker ved Norsk senter for bygdeforskning som samarbeider tett med NTNU. Snart setter hun siste punktum i doktoravhandlingen som viser at nordmenn har endret holdning fra frykt til skepsis når det gjelder genmodifisert mat. Det er de eldste som er mest skeptisk, mens unge folk er mer positive.

Fra tukling til modifisering

– Ungdom i dag vokser opp i en verden som er gjennomsyret av teknologi, og genteknologi er ikke noe nytt. Derfor er de heller ikke så redd for det, sier Magnus.

– For ti år siden snakket man om Frankenstein-food, genfikset mat, gentrikset mat, gensløyd og gentuklet mat. Nå ser vi en dreining i omtalen av genmodifisert mat mot mer nøytralt språk. Man snakker om genmodifisert mat fremfor å bruke følelsesladde uttrykk. Vi ser også en dreining i nordmenns holdninger til genmodifisert mat når vi setter spørsmålene inn i en miljøkontekst. Nordmenn er mer positive til bruk av genteknologi i landbruket dersom dette er bra for miljøet. Som at man kan spise jordbær som er sprøytet mindre, sier Magnus.

Flere forskere forklarer nordmenns skepsis med manglende kunnskap. Magnus mener det handler mer om mangel på synlig nytteverdi og etikk. Hun tror det allerede finnes spor av genmodifiserte planter i dyrefôr.

– Allerede nå arbeider Felleskjøpet hardt med å få tak i mais og soya som ikke er genmodifisert, og det til en enorm merkostnad. Det vil først komme i fiskefôr. Innen ti år er det sannsynlig at vi også har mat som inneholder genmodifiserte ingredienser i norske dagligvarebutikker, sier Magnus.

Alt er genmodifisert

Atle Bones ser mange fordeler med genmodifisert mat.

– Genmodifiserte planter kan skreddersys ulike klimaforhold som sterk tørke eller harde vintre, og ha økt motstandskraft mot for eksempel insekter eller sopp. Disse plantene kan dermed dyrkes med mindre bruk av sprøytemidler. Det betyr at bonden utsettes for mindre sprøytemidler, det blir mindre sprøytemidler i økosystemet og trolig også mindre sprøytemidler i maten som produseres, påpeker han.

– Det er ikke feil eller uetisk å bruke genmodifiserte planter – det er i realiteten alle jordbruksvekster. De har også blitt foredlet fra ville planter gjennom omfattende menneskestyrt genetisk kryssing og seleksjon, minner Bones om.

Samfunnsviter-nei

Det er to leirer i Norge når det gjelder genmodifisert mat. I gruppen som sier ja, er det flest biologer. I gruppen som sier nei, er det flest samfunnsvitere.

Bjørn Myskja, førsteamanuensis i filosofi ved NTNU, har skrevet flere artikler om genmodifisering og deltatt i et tverrfaglig prosjekt om genmodifisert jordbær i Plantebiosenteret ved NTNU.

Han mener at gevinsten er for liten til at han kan vende tommelen opp for genmodifisert mat:

 

 

– Hittil har det stort sett dreid seg om planter hvor behovet for sprøytemidler har blitt mindre, eller resistensen mot insekter har økt. Jeg mener at denne gevinsten er for liten sett i forhold til hvilken risiko genmodifiserte planter kan innebære, sier Myskja.

Filosofen mener at det viktigste argumentet mot genmodifisert mat er risikoen for spredning av kunstige gener.

– Det er veldokumentert at genmodifiserte planter krysser seg med ville vekster og med andre nytteplanter. Denne spredningen kan innebære en fare for lokale økosystemer og jordbruk, og kanskje til og med svekke den grunnlagsbasisen av genetisk mangfold som vi er avhengig av for å hente fremtidens matvarer fra. Når en slik spredning først starter, kan det være vanskelig å stoppe den. Vi kan derfor få planter med egenskaper vi ikke ønsker. Sett mot denne risikoen er ikke nytten god nok, sier Myskja.

Må vurdere hver enkelt plante

Myskja skulle gjerne sett at mer forskning var rettet inn mot de store problemene i verden, som sult og tørke:

– I dette perspektivet har denne teknologien mye for seg. Forskerne har i mange år gitt løfter om at de skal løse verdens store matvaremangel, men det gjenstår ennå å se noen solide eksempler på det. Det er lite forskning om dette, og de aller fleste ressursene brukes til å forske på vestlige nytteplanter. Dette er et moralsk problem i matvareindustrien, og mange av de store løftene om å hindre hungersnød virker mest som en legitimering av egen forskning for å få mest mulig økonomisk vinning ut av leveranser til landbruket.

– Jeg ønsker ikke å avvise teknologien på prinsipiell basis, men mener at man må se på sak for sak, og vurdere hvilken nytte det har å bruke akkurat denne genmodifiserte planten og til hvilken risiko, sier Myskja.

Må testes grundig

I USA er det ikke lenger mulig å skille mellom vanlig mat og genmodifisert mat. Enkelte forskere beskriver den amerikanske situasjonen som russisk rulett med helsa. Frykten for allergi er noe av grunnen. Atle Bones mener at slike helsebekymringer er sterkt overdrevet.

– Det er selvsagt ikke mulig å utelukke 100 prosent at det finnes en person som er allergisk mot det nye genproduktet i raps eller mais. Det er heller ikke mulig å garantere at ingen er allergisk mot tradisjonelt foredlede planter. Men normalt vil slikt bli oppdaget før plantene eller produktet settes i produksjon. Metoden vi har brukt, kan derimot fjerne kjente allergener, fordøyelseshemmende stoffer eller giftstoffer i planten, sier Bones.

Han mener også at genmodifiserte planter må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og i likhet med konvensjonelt foredlede planter testes grundig før de eventuelt godkjennes for produksjon.

– Med vår nye teknologi er det mulig å målrette endringer til bestemte deler av planten. Det er derfor fullt mulig å endre selve jordbærplanten uten at noe endres i bæret som skal spises. Og det er en verdensnyhet, sier Atle Bones.

Anne Sliper Midling