Helsehær av fotsoldater

Ufaglærte, men spesialtrente «barfotleger» redder barns liv i områder med legemangel.

Dampende regnskog vokser bare noen kilometer unna det enkle, men gullende rene rommet. Hit har en bekymret mor brakt det lille, syke barnet sitt. Mellom vegger i tropehimmelens farge, midt i hjertet av Venezuela, står Florencio Morillo parat. Den unge mannen tilhører Yekuana-stammen i Amazonas. Han er verken lege eller sykepleier. Men det langvarige kurset han har tatt som helsearbeider, pluss medisinene og utstyret han disponerer, kan bety forskjellen på liv og død for de yngste i landsbyen hans.

Ifølge en ny rapport har spesialopplærte lekfolk som Florencio redusert barnedødeligheten flere steder i verden. Den internasjonale rapporten kom i mars, med tunge faglige bidrag fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og SINTEF.

Rapporten gir oppdatert viten om hva verden har høstet ved å trene opp lekfolk til å bli helsearbeidere – opplæring som blant andre «humanitærambassadør» Mads Gilbert har engasjert seg i.

Folkehelsa i fokus

I 2007 fortalte Gemini om «Jungeluniversitetet», en ordning etablert i minebelagte områder av sykehuslegene Mads Gilbert, Hans Husum og Torben Wisberg. Her får lekfolk opplæring som førstehjelpere og «barfotkirurger». De tre legene har dokumentert at instruksjonen sparer et stort antall mineofre for tap av liv og lemmer.

«Helsearbeiderne gir hele nabolag en opplevelse av økt mestring og økt uavhengighet.»

Forsker Inger Scheel

For tre år siden fikk forskere i Oslo midler til å gå gjennom all tilgjengelig forskning om effekten av lekfolks innsats i helsesektoren. Dette for å kartlegge hva slikt arbeid eventuelt har betydd for folkehelsa i ulike land. Rapporten kom i mars i år. Den bygger på en gjennomgang av 82 forskningsprosjekter. Rapporten viser at ufaglærte helsearbeidere har redusert dødeligheten hos barn under fem år i land som Etiopia og Tanzania. De kan også ha krympet antallet alvorlige infeksjonstilfeller blant barn, deriblant i India og Nepal.

Aller sterkest er den påviste sammenhengen mellom bruk av lekfolk og helseforbedringer for mor/barn, når de ufaglærte helsearbeiderne settes inn i vaksinasjonsprogrammer og når de gir ammehjelp. Rapporten viser også at spesialtrente lekfolk har økt folks sjanser for å bli friske av tuberkulose.

– Men i ideologisk forstand vurderes de ufaglærte helsearbeiderne høyst ulikt. Noen plasserer dem høyt på pidestallen. Andre river dem ned, sier forskningssjef Inger Scheel ved SINTEF Teknologi og samfunn.

Men aller først: Hvor finner vi de ufaglærte helsearbeiderne, og hva gjør de?

Sovepute for myndighetene?

De ufaglærte helsearbeiderne sitter flere måneder på skolebenken før de blir kvalifisert. Foto: Inger Shceel, SINTEF

De ufaglærte helsearbeiderne sitter flere måneder på skolebenken før de blir kvalifisert.
Foto: Inger Shceel, SINTEF

Lege- og sykepleiermangel har fått mange land og organisasjoner til å gi lekfolk spesialopplæring for arbeid i helsesektoren – viten som skal gjøre dem i stand til å drive forebyggende arbeid, utføre enkel behandling og kjenne igjen symptomer som krever henvisning til fagutdannet personell.

Ufaglærte helsearbeidere er et vanlig innslag i lav- og mellominntektsland i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Men de brukes også ofte i fattige strøk i industrialiserte land, som i USA – og faktisk i vårt eget velstående Norge. Her er «Ammehjelpen» det klassiske eksemplet.

– Fellestrekket for de aller fleste er at de blir satt i tjeneste i sitt eget lokalsamfunn, enten i regi av det offentlige helsevesenet eller frivillige organisasjoner, forklarer Inger Scheel.

I en årrekke har Scheel og forskerkolleger ved SINTEF og Kunnskapssenteret fulgt helsesektorens lekfolk på nært hold. Det er hun som har gitt oss historien om Florencio. Da bildet ble tatt, hadde han praktisk undervisning på sykehuset til provinshovedstaden i delstaten Amazonas i Venezuela. I dag er han ferdig med opplæringa – og statsansatt «barfotlege». Men fortjener han glorie eller ikke?

Scheel opplyser at ideologer strides i synet på de ufaglærte helsearbeiderne.

– Noen ser dem nærmest som frigjørere, samlende skikkelser med viktige funksjoner utover de rent medisinske. Under ligger en oppfatning av at lekfolkene bidrar til at lokalsamfunn tar kontroll over sin egen situasjon fordi de ikke står hjelpeløse når sykdom eller ulykker rammer – ja, at helsearbeiderne gir hele nabolag en opplevelse av økt mestring og økt uavhengighet, sier forskningssjefen, før hun fortsetter:

– Andre hevder at lekfolk kan bli soveputer for myndighetene – en slags gisler som gjør det akseptabelt å bruke lavtlønnet bemanning i helsesektoren og som dermed bremser satsingen på lege- og sykepleierutdanningen lokalt.

– Lovende virkemiddel

DEN STORE LEKMANNSUNDERSØKELSEN

Mangel på profesjonelt helsepersonell utgjør en trussel mot folkehelsa i lav- og mellominntektsland.

11 prosent av verdens mennesker bærer en fjerdedel av jordas sykdomsbyrde, med tilgang på fattige tre prosent av verdens helsepersonell.

Dette er bakteppet for en fersk studie der Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og SINTEF har levert viktige bidrag.

Studien er en systematisk gjennomgang av 82 forskningsprosjekter som er gjort for å belyse virkningene av helsearbeidet til spesielt opplærte lekfolk.

Arbeidet er finansiert av Forskningsrådet. Resultatene er publisert via den internasjonalt anerkjente databasen Cochrane Library.

Vi møter Scheel på hjemmebane hos SINTEF i Oslo, omgitt av vårlig natur utenfor kontorvinduene. Seinvinteren har vært travel både for henne og kollegene Claire Glenton og Gloria Azalde, som er sammen med oss.

Scheel og Glenton var med på å utarbeide lekfolkrapporten som kom i mars, et arbeid Simon Lewin fra Kunnskapssenteret var hovedansvarlig for. De var interesserte i å få et bilde av hva ufaglærte helsearbeidere kan bety for folkehelsa for alle grupper mennesker. Men de 82 studiene de fant, begrenser seg til lekfolks arbeid i fattige land og blant mindre heldig stilte i rike nasjoner som USA.

I kjølvannet av publiseringen dro de tre SINTEF-forskerne og Lewin på forskningsreise til et sommervarmt Venezuela, ett av foregangslandene for bruk av ufaglærte helsearbeidere.

– Er det slik at spesialopplærte lekfolk alltid styrker helsevesenet?

– Noen av de 82 studiene viser at effekten uteble. Men de fleste studiene dokumenterer at innsatsen til lekfolkene har gitt helsegevinster, om enn i ulik grad. Så svaret mitt blir at ufaglærte helsearbeidere er et lovende virkemiddel, sier Scheel.

– Er det kostnadseffektivt å bruke lekfolk i helsesektoren?

Seniorforsker Claire Glenton: – I en annen rapport har vi systematisk gått gjennom studier som ser på kostnadseffektiviteten av lekfolkprogram for vaksine, men vi fant veldig lite. Dette er nok et område det er forsket lite på.

I revolusjoners kjølvann

På sin reise gjennom Venezuela intervjuet forskerne fra Norge to typer lekfolk: For det første «barfotleger» som Florencio. De er ansatt på heltid av helsedepartementet i landet, har fullmakt til å skrive ut 46 ulike medikamenter og besøker også skoler. Der informerer de blant annet om aidsforebygging og prevensjon. De andre er rene vaksinatører.

På lista over intervjuobjekter sto også representanter for de nasjonale og lokale helsemyndighetene. Formålet med turen var å samle viten om hvordan politiske systemer og sosiale endringer påvirker overlevelsesevnen til helsetjenester som bruker ufaglært personell, forklarer Scheel.

– Før har vi gjort tilsvarende intervjuer i Sør-Afrika. Venezuela og Sør-Afrika har begge vært gjennom revolusjoner. Så vi har to før-revolusjonære samfunn å skjele til, og to som er formet av omveltningene.

– Hva har dere funnet ut?

– Noen hemmeligheter må vi ha til vi har publisert funnene. Men litt kan vi lette på sløret. I Venezuela har president Chavez grunnlovsfestet retten til fullverdig, gratis helsetilbud til alle. For å gjennomføre dette har han i rekordfart bygget opp et parallelt helsesystem bemannet av cubanske leger. Når helsetilbudet skal være likeverdig for alle, kan folk lett finne på å se ufaglærte helsearbeidere som et annenrangs tilbud. Så vi er spente på hva som vil skje der, sier Scheel.

Stolte helsearbeidere

Med kjølebagen full av vaksiner er denne unge, ufaglærte helsearbeideren klar for ny arbeidsøkt på en helsestasjon i Andesfjellene i Venezuela. Foto: Inger Shceel, SINTEF

Med kjølebagen full av vaksiner er denne unge, ufaglærte helsearbeideren klar for ny arbeidsøkt på en helsestasjon i Andesfjellene i Venezuela.
Foto: Inger Shceel, SINTEF

Over møtebordet i Oslo skildrer forskerne de lekfolkbemannede helsestasjonene i Venezuela med entusiasme: Små, men velutstyrte klinikker med skinnende rene rom. Hjemmegjorte plakater, hyller og pilleesker pyntet med silkepapir og hjemmelagde blomster. Vegger med håndtegnete kart over området, med hvert enkelt hus inntegnet.

– Vi traff vaksinatører som først var blitt møtt med skepsis av profesjonelle sykepleiere, men som nå følte seg verdsatt. Og de er veldig stolte av jobben sin, sier Gloria Azalde og viser oss sitt favorittsitat fra intervjuet med en av de ufaglærte: «Nå er jeg så akseptert som vaksinatør, at barna som skal vaksineres, gråter når de ser meg».

– Dere drar også fram motforestillingene mot lekfolk i helsevesenet. Finnes det noe klart svar på om slike helsearbeidere er av det gode eller ei?

Inger Scheel bruker ikke mange sekundene på å forme svaret: – Helsearbeidere fra nærområdet kan gi små lokalsamfunn ikke-medisinske gevinster i en helt annen grad enn innflyttere. Deriblant den viktige følelsen av at landsbyen eller bydelen klarer seg sjøl. De har også best språklige forutsetninger for å lykkes. Det er ikke realistisk å utdanne nok leger til å dekke hver avkrok i de svære, grisgrendte landområdene som finnes i både Venezuela og Sør- Afrika. Dessuten er det lite bærekraftig å lønne en lege for å sitte i en avsides landsby med 20 innbyggere og vente på at en av dem blir syk.

Svein Tønseth