Den nye oljen

Fiskefett er blitt for verdifullt til bare å brukes i omega 3-kapsler. Det kan gi Norge store fortrinn.

Næringsmiddelindustrien har tatt på seg husmorrollen i det siste, og passer nå på at vi får vitaminer og viktige tilsetninger i oss. Spiser vi for eksempel ikke nok fisk, skal vi likevel få dekket behovet ved at de verdifulle stoffene plasseres i andre matvarer. Lettmelk tilsettes D-vitamin og marine omega 3-fettsyrer blandes i brød, yoghurt og juice.

Disse «funksjonelle matvarene» er blitt så populære at de utgjør ca. fem prosent av totalomsetningen på verdensbasis. Tilsetningene skal gi matvarene ekstra egenskaper og sørge for funksjoner som kolesterolreduksjon, antibakterielle effekt, – ja, til og med å redusere hetetokter i overgangsalderen. For hver dag øker produktutvalget i butikkene, og veksten antas å bli 10–12 prosent i året.

Et konsept som dette gir også en tilleggseffekt: Næringsmiddel-, helsekost-, farmasi- og kosmetikkindustrien har fått øynene opp for råstoff vi tidligere har dumpet i havet. Lever, rogn, melke, mager, hoder, avskjær, skall og utkastfisk har fått høynet verdi. Akkurat det gir Norge et godt utgangpunkt.

Fersk olje i mat

På kaia utenfor SINTEF Sealab i Trondheim er det full aktivitet rundt en container. Her arbeider elektrikere og montører med å koble sammen flunkende nytt prosessutstyr. Forskerne Marit Aursand og Ivar Storrø står ved siden av og sjekker at alt blir som det skal. I løpet av høsten og vinteren skal de bruke utstyret til å utvikle en gullende ren fiskeolje som kan benyttes i mat.

– En vesentlig ting når oljen skal inn i mat, og ikke bare kapsles inn som kosttilskudd, er at den må være fersk og stabil, opplyser SINTEF-forsker Ivar Storrø. – Hvis ikke, kan fettet i matproduktene harskne før utløpsdato – slik mediene har påpekt i det siste.

Med fire bedrifter på laget (Marin Harvest Ingredients, Tine, Maritex as og Denomega Nutritional Oils) skal forskerne jobbe for å komme fram til avanserte metoder for å rense og oppkonsentrere omega 3 og utvikle proteiner med gode egenskaper.

Utstyret skal være flyttbart. Hele «forskningsfabrikken» skal kunne kjøres ut til de enkelte fabrikkene rundt om i Norge – via båt- eller biltransport.

– I stedet for å samle inn olje og transportere den til sentrale anlegg for oppkonsentrering, ser vi det som viktig å få produsert olje på stedet der du har råstoffet, for at det skal bli ferske, gode produkter, sier Storrø.

Stort behov

At behovet for marine fettstoffer er stort både til menneskeføde og i fôr til oppdrettsfisk, kan Marit Aursand på SINTEF understreke. – For flere år siden ble det slått fast at omega 3 var sunt med tanke på hjerte, kar, kreft m.m.

Vi må passe på å få nok, og når fisk i hverdagskostholdet vårt går ned, benytter næringsmiddelindustrien seg av situasjonen. Det er spådd at det om få år vil bli problemer med å tilfredsstille verdens behov og etterspørsel på omega 3, og prisen på produktet er allerede på vei oppover.

For behovet gjelder ikke bare mennesker. Også fiskeyngel trenger fiskefett for å vokse. Hvis oppdrettsnæringen fortsetter i samme veksttakt som nå, må fôrprodusentene gjøre seg mindre avhengig av marine råvarer eller finne nye kilder for å komme over på alternative oljer. Om ikke, blir konkurransen med menneskemat for sterk.

Industrigrein

SINTEF Fiskeri og havbruk tar den nye trenden med funksjonell mat, på alvor. Forskningsinstituttet har nylig gjort fiskefett (lipider) og proteiner til et satsingsområde, og investerer altså 5–6 millioner kroner i teknologi som skal kunne utvinne fettet/ proteiner og rense produktene på optimalt vis.

Lever, rogn, hode og avskjær, skall og utkastfisk har fått høynet verdi ut fra det store behovet for marine fettstoffer. Foto: Jens Søraa/SINTEF Media

Lever, rogn, hode og avskjær, skall og utkastfisk har fått høynet verdi ut fra det store behovet for marine fettstoffer. Foto: Jens Søraa/SINTEF Media

– I dag sender Norge 95 prosent av fisken ut fra landet, og det er dansker og franskmenn som overtar råstoffet. Men myndighetene har varslet en endring, og målet må være å filetere mest mulig i Norge, sier Marit Aursand.

– Vi sitter da igjen med hode, skinn, bein og innvoller som inneholder store verdier når det gjelder både marine lipider og proteiner. Vår jobb blir å finne ut hvordan vi på best mulig måte kan nyttegjøre oss dette. I stedet for å sende olje ukritisk inn i fôrproduksjon, må vi utnytte den bedre.

Database og mer kompetanse

Mesteparten av oljen i dagens omega 3-produkter som selges her til lands, stammer ikke fra Norge, men fra Peru i Sør-Amerika. Denne oljen bearbeides, renses og oppkonsentreres i Norge og ender opp i kapsler. Noen kapsler inneholder 60 prosent omega 3. Andre 25-30 prosent.

Siden salget har tatt av, er det behov for å verifisere opprinnelse både på produkt som importeres og på dem som lages her til lands.

Forskere i SINTEF og Mattilsynet vil derfor etablere en database over autentiske importerte oljer og marine oljer produsert av norske råvarer.

– En slik database kan industrien bruke til å verifisere sporbarhetsdata som opprinnelse og fremstillingsmåter, spesielt for ferdige produkter, sier Aursand.

Sammen med kolleger ønsker hun også å studere ulike typer oljer og emulsjoner med tanke på opptak i tarmen.

– I fisk er omega 3 koblet på en bestemt måte, i krill på et annet vis. Alle former er positive ernæringsmessig, men opptaket kan bli forskjellig, og man vil kunne lage ulike produkter for ulike formål, forteller Aursand.

Å videreutvikle innkapslings- og emulgeringsteknikker blir derfor viktig for en videre produktutvikling innenfor funksjonell mat, og SINTEF bygger opp kompetanse på feltet ved å trekke inn både nano-, rense- og prosessteknologi fra andre miljø i konsernet. Forskerne samarbeider også med miljøene innenfor bioteknologi og kjemisk prosessteknologi på NTNU for få utdannet doktorgrads- og mastergradsstudenter på området.

Norsk industrimulighet

På et kontor på Majorstua i Oslo sitter Jon Aulie og Jostein Refsnes. Også de er opptatt av hvordan Norge kan få utnyttet sine fiskeingredienser best mulig. Gjennom å være henholdsvis fagsjef og styreleder i bransjegruppen Maring innenfor Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, jobber de til daglig med å organisere industri, forskning og finansiering innenfor biomarin ingrediensindustri.

– Norske bedrifter som jobber med fiskeavskjær, har til nå vært nokså ustrukturerte.

Vi ser at det trengs organisering, skal denne industrien vinne fram og hevde seg internasjonalt, sier Jostein Refsnes. – Antakelig vil vi se en utvikling mot større enheter eller strategiske allianser mellom mindre bedrifter. Målet må være å kunne opptre profesjonelt på en internasjonal arena med stabile og tilstrekkelige mengder av produkter.

«En vesentlig ting når oljen skal inn i mat, og ikke bare kapsles inn som kosttilskudd, er at den må være fersk og stabil.» Forsker Ivar Storrø

Refsnes mener Norge har et godt utgangspunkt med laks som råvare, siden oppdrettsfisken slaktes her til lands og blir produsert hele året gjennom.

– Når nærmere halvparten av vekta på laksen består av avskjær og råvare til produksjon av marine oljer og proteiner, sier det seg selv at vi har muligheter for å bygge opp en lønnsom næring. Villfisk som torsk og sild er derimot sesongpreget, og det er verre å få til en stabil tilførsel gjennom året. Her får man et logistikk- og lagerproblem.

Men utviklingen på området er meget positiv. Jostein Refseth spår at det om få år vil ligge en omega 3-produksjonsbedrift ved ethvert lakseslakteri:

– Dette er allerede tilfelle ved Marin Harvest i Hjelmeland, Norlaks i Vesterålen, Fjordlaks i Ålesund. Det vi mangler, er å få samlet troppene. Produsentene må gå sammen og lage et felles salgs- og utviklingsselskap på området. Vi venter bare på en initiativtaker, sier Refsnes.

Åse Dragland