Livreddende design

Sørøya/Trondheim: Det er juni 2006 og ettermiddag i Sørvær, Finnmarks utpost mot Lopphavet. Stian Furøy (27) og en kompis skal på sjøen for å hente sei til kvelds. På vei til båten ser Stian en postpakke i sjøbua til familien. Han aner ikke hva det er, og river pappen av.

Samtidig pusler SINTEF-forsker Ingunn Geving i hagen sin i Trondheim. Hun nyter sola, intetanende om at arbeidsbekledningen hun har vært med på å utvikle for fiskere, snart skal bestå sin ildprøve drøye 1000 kilometer lengre nord.

På Sørøya haler Stian ett stykk oljehyre ut av kartongen. Den todelte arbeidsdressen er sikkerhetsutstyr som forsikringsselskapet hans, Gjensidige, sender til kunder som er yrkesfiskere på mindre båter. Det ledsagende brevet forteller om flyteelementer i oljebuksa. Dressen skal redde liv – og samtidig være komfortabel å jobbe i.

Stian tar antrekket på. Åtte måneder seinere sitter han vis-à-vis forsker Ingunn i sjøbua og forklarer hva som skjedde videre den sommerdagen som kunne blitt hans siste.

Unngikk panikk

På bordet står sterk og rykende kaffe. Den passer best til å fjerne maling med, ifølge pappa og kollega Steinar. Over koppen forteller Stian om den 14 fots plastbåten. Og om garnet som propellen satte seg fast i. En brottsjø fylte hele båten. Plutselig lå de to fiskerne i det iskalde havvannet.

– Dressen gjord’ at æ sto i sjøen, med hauet godt over vannet. Uten den kunn’ æ fått panikk. Da e’ det ikke godt å vit’ hva som kunn’ hendt, sier Stian.

Fiskeren minnes at kameraten satte foten fast i garnbruket. Stian var rolig nok til å dra støvelen av ham og få ham løs. De to vennene fikk tak i akterstavnen på båten som så vidt stakk opp av sjøen. I lomma på oljebuksa var Stians mobiltelefon litt fuktig, men tørr nok til at han fikk slått alarm. Redningsskøyta kom, og alt endte godt.

Mens Stian forteller, har Ingunn registrert at dressen virket etter hensikten.

– Historien hans er til å bli ydmyk av, sier hun stille.

Den 38 år gamle sivilingeniøren ved SINTEF Helse har ledet prosjektet som ligger bak den unike arbeidsdressen. Hun er en av mange som har æren for at uhellet utenfor Sørøya fikk en lykkelig utgang.

Alt fra byråkrater og stortingspolitikere til forskere og tekoindustriens folk har bidratt til å holde Stian flytende den dramatiske junidagen.

Farlig yrke

1. januar 2001 fikk Norge en ny lov, som ilegger fiskeri- og havbruksbransjen en forskningsavgift. Pengene går inn i «Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond».

Kort etter etableringen av fondet får tre SINTEF-institutt i fellesskap 3,5 millioner kroner til prosjektet «Fiskebåten som framtidig arbeidsplass». Et tverrfaglig framstøt viet helse-, miljø- og sikkerhetsutfordringene i en bransje der ulykkesstatistikken er trist lesning.

I 1990-årene har 72 fiskere på norske båter omkommet ved forlis/havari. 52 kolleger har mistet livet etter fall over bord. I Trondheim spør forskere seg: Kan personlig sikkerhetsutstyr gjøre yrket tryggere?

SINTEF Helse sender to medarbeidere ut på fiskefeltene for å få et første svar. Vel hjemme igjen gir de klar beskjed om at det trolig er mye å vinne på å gi fiskerne klær med flyteevne.

I fiskebåtprosjektet får instituttet grønt lys til å utvikle ny arbeidsbekledning for den ulykkesutsatte yrkesgruppa. I prosjektet deltar fysiologer, produktutviklere, eksperter på risikokartlegging og folk med basiskunnskap om fiskerinæringa.

– Produktet vi endte opp med, kunne bare ha blitt til gjennom tverrfaglig samarbeid, en arbeidsmåte som kjennetegner nettopp SINTEF, sier forsker Ingunn Geving.

Designprosessen starter med dybdeintervjuer av 23 erfarne yrkesfiskere og andre premissgivere, deriblant representanter for Norges Fiskarlag. Disse viser at fiskerne i all hovedsak bruker regnklær ved arbeid på dekk, som vern mot vann og søl. Men bekledningen oppleves som varm, tett og ukomfortabel. Samtidig forteller intervjuobjektene at få fiskere bruker flytevest, trass i faren for å falle over bord. Vesten oppleves som et klumpete ekstraplagg og en fare for fasthenging.

306 yrkesfiskere svarer deretter på et spørreskjema der de lister opp krav til sin egen arbeidsbekledning. SINTEF Helse trekker ut de ti kravene som får flest stemmer. «Innebygd flyteevne» er ett av dem. Med denne lista som kravspesifikasjon ber forskerne tekoindustrien om anbud.

Valget faller på Regatta AS som sjøl har laget en prototyp til nye arbeidsklær for fiskere. Med den som utgangspunkt og fiskernes «ti på toppliste» som rettesnor, tar produktutvikler Jarl Reitan ved SINTEF Helse fatt på utformingen av den nye dressen.

Prisbelønt design

Hos SINTEF føyer prosjektet seg inn i konsernets satsing på SmartWear – bekledning med helt nye funksjonelle egenskaper.

«Livreddende oljehyre» er stikkord for løsningen som tar form. Antrekket består av flytebukse og jakke. Flyteegenskapene legges til buksa fordi dette er et plagg de fleste fiskere alltid har på. Flyteelementene plasseres slik at buksa gir en stående flytestilling. Dette for å sikre brukeren god oversikt når ulykken er ute, og for at ansikt og hals skal gå klar av vannflata.

Reitan og kollegene vet at dressen må være komfortabel å jobbe i, hvis den skal bli brukt. Derfor legger de stor vekt på bevegeligheten.

– Tykkelse, oppdeling og fordeling av flytemidlet ble laget etter inspirasjon fra flytevester for padlere, siden også fiskerne trenger bevegelsesfrihet for armene. Knær og albuer fikk en formtilpassning inspirert av snowboardbekledning. Ingenting er tilfeldig. Vi valgte hver detalj ut fra fiskernes behov, forteller Jarl.

Ideene materialiserer seg i prototyper, som går til SINTEFs arbeidsfysiologiske laboratorium. Der får forskerne objektive mål på dressens egenskaper. Testene viser blant annet at den nye dressen øker borttransporteringen av svette med 25 prosent sammenliknet med kombinasjonen bomullsklær og vanlig oljehyre.

Ved utprøving av dressen på seks fiskebåter før lanseringen melder fiskere at de liker designet. Det er det flere som gjør: I mars 2007 blir produsenten Regatta og SINTEF Helse i fellesskap tildelt «Merket for God Design» for flytebuksa, en utmerkelse fra Norsk Designråd.

Men Stian Furøys historie fra Finnmarkskysten er nok bonusen som varmer prisvinnerne aller mest!

 

Av Svein Tønseth