Blodig alvor

Steinar Krokstad (48) samler inn helsedata FRA 90 000 trøndere.

«Det fine med slike omfattende helseundersøkelser er at vi kan få tatt livet av en del myter.»

Foto: Gorm Kallestad/Scanpix

Foto: Gorm Kallestad/Scanpix

HELSEUNDERSØKELSEN I NORD-TRØNDELAG (HUNT) er for tredje gang i ferd med å sende ut feltlag med sykepleiere og helsesekretærer til alle fylkets 24 kommuner. For ti år siden ble

90 000 nordtrøndere veid og målt, og tappet for noen milliliter blod i HUNT2. Data- og biomaterialet blir mer verdifullt for hvert år som går. Det vi var eksponert for for ti og tjue år siden, kan være årsak til sykdommer som rammer oss i dag. Så langt har HUNT vært basis for 30 doktorgrader.

Slike befolkningsdata gir helt andre muligheter enn pasientmateriale i klinisk forskning. Data fra HUNT om risikotilstander som høyt blodtrykk og kolesterol, skapte nylig debatt i British Medical Journal om hvor grensene skal g å for hva helsetjenesten skal bry seg om.

Selv er prosjektleder Steinar Krokstad en mann som med forskningen i ryggen lar trimmen forbli en d årlig samvittighet, og satser på den positive effekten av kulturopplevelser. Har han en time til overs, blir den dedikert til jazz.

Du vasser jo i kunnskap om hva som forebygger, har det ikke hatt noen effekt på deg?

Jo da. Jeg passer på å få i meg de riktige fettstoffene, og spiser variert. Men samvittigheten gnager litt n år det gjelder trening. Visste du forresten at den positive helseeffekten av en god kulturopplevelse er like sterk som den negative effekten av røyking?

Så en hyggelig kveld på konsert, med en røyk i hånden, det går omtrent i null?

Hehe, ja kanskje det. Det fine med slike omfattende helseundersøkelser er at vi kan få tatt livet av en del myter. Det er mange såkalte sannheter som ligger til grunn for klinisk praksis, som ikke baserer seg på forskning. For eksempel har et av prosjektene som bruker HUNT-data, funnet ut at h øyt blodtrykk faktisk reduserer risikoen for hodepine. Og den sammenhengen vi trodde fantes mellom lavt stoffskifte og depresjon, den har ikke rot i virkeligheten.

Andre rare funn?

Vi har lurt litt på om vi burde lage en anomali-katalog, med oversikt over alle de merkeligste funnene. En av de mer anekdotiske er vel at den opplevelsen ungdom har av egen helse, er avhengig av hvilken m åned i året de ble født. Er du januarbarn, så syns du stort sett helsa di er fantastisk, mens høstbarn har en mer negativ oppfatning av egen helse. Det negative synet går gradvist nedover fra januar til desember, for så å hoppe opp til topps i januar igjen.

Og du er?

Januarbarn. Og synes selv jeg har en utmerket helse. Det er forresten en veldig sterk sammenheng mellom selvopplevd helse og d ødelighet. Hvis du tror at helsa skranter, så vil den gjerne gjøre det. En overdrevent negativ helseoppfatning kan ende opp i en slags selvoppfyllende profeti.

Det må være en utfordring å håndtere et så stort materiale?

Selvsagt. Mange mennesker, og mye datakraft. Nå bygges det jo en biobank på Levanger, som skal oppbevare noen av gullreservene våre, altså blodet som tappes. Personvernet er satt i høysetet. Ikke ett eneste sted der står det hvem blodet kommer fra, bare en tilfeldig valgt strekkode følger glasset. Det er en kontinuerlig dragkamp mellom ønsket om å kunne gjøre materialet tilgjengelig for mest mulig forskning, og samtidig sikre at personvern, etiske aspekter og praktiske hensyn blir ivaretatt.

Hva må deltakerne egentlig gjøre?

Fylle ut noen spørreskjemaer om sin egen og slektas helse, og komme til en enkel undersøkelse. De må på vekta, og blir målt, både høyde og omkrets. Blodtrykket sjekkes, og så må de gi fra seg litt blod. De fleste blir også spurt om de kan tenke seg å delta i litt mer spesialiserte undersøkelser.

Som for eksempel?

Ultralyd av hjertet er et eksempel. Det gjelder de som ikke allerede har en kjent hjertesykdom. Spirometri kan være aktuelt, det er en lungefunksjonsmåling. Noen av prosjektene jobber med luftveissykdommer som astma og KOLS, og målet er å utvikle bedre behandlingsmetoder. Noen tusen får testet kondisjonen, og en del får sjekket beinmassen. Vi er jo i verdenstoppen når det gjelder beinbrudd her i Norge, og det er ikke bare glatt føre som er årsaken.

De fleste stiller opp på dette også?

Ja, og det morsomme er at til og med «ta-med-hjem-urinprøven» er det kjemperespons på. Over 80 prosent av de som fikk med seg tre glass hjem for å tisse på, har kommet tilbake med sine prøver. For de som forsker på nyreskader, er dette uvurderlig materiale.

Det er ikke bare HUNT-materiale forskerne får tilgang på?

Nei, det blir også hentet inn informasjon fra såkalte endepunktregistre som kan sammenholdes med de dataene vi har samlet inn gjennom HUNT. De som forsker p å hjerte- og karsykdommer, for eksempel, kan starte med informasjon om pasienter som har f ått akkurat disse sykdommene, og så gå tilbake til HUNTs database med tjue års helseinformasjon om disse pasientene. Vi maler store bilder her, og skal finne de store sammenhengene mellom helse, livsstil, arv og risiko for sykdom.

Og tennene har igjen blitt en del av kroppen?

Ja, tannhelse har jo lenge vært holdt utenom den vanlige helsetjenesten, men i HUNT 3 har tennene kommet på plass i kroppen igjen.

 

 

Hege J. Tunstad