Flere snuser på miljøvennlig CO2-lagring

  • Publisert 04.07.06

Norge var først ute med å lansere teknologi for miljøvennlig lagring av CO2. Før var omverdenen lunken, men trenden er i ferd med å snu.

1151583297.45.jpgNone.mediumPå den internasjonale CO2-konferansen ved NTNU nylig, ga flere land uttrykk for at de planlegger tilsvarende prosjekter.

Norske forsknings- og industrimiljøer har tidlig lansert teknologi for miljøvennlig lagring av CO2.

Så langt finnes det bare tre prosjekter i verden som har som mål å ta ut CO2 fra naturgass for så å tilbakeføre den til dype grunnvannsjikt langt under havbunnen. Alle tre prosjektene er norske.

Men interessen er økende globalt. På årets internasjonale konferanse, som nylig ble arrangert ved NTNU i Trondheim, annonserte flere av deltakerne sine studier for tilsvarende anlegg.

Temaet har aldri før blitt viet så stor oppmerksomhet.

Heller lagring på sokkel enn i havvann

Forskerne betrakter lagring på sokkel som trygg. Man antar at CO2-gassen kan ligge lagret i jordsmonnet i flere tusen år.

Lagring direkte i havvann derimot, er mindre effektivt og kan skade det biologiske livet i havet.

Tanken om havlagring av CO2 er derfor døende. Mens hele 70 prosent av bidragene under tidligere konferanser har dreid seg om dette temaet, var det bare 5 prosent denne gang.

– Vi har vitenskapelig belegg for at havet ikke klarer å holde på CO2 lenge nok. Etter en periode vil CO2 løses opp og frigjøres til atmosfæren, forteller professor Olav Bolland, som er NTNUs fremste ekspert på klimagassteknologi.

Lagrer man CO2 i egnede geologiske strukturer under havet, kan man regne med en lagringstid på flere tusen år.

EU har tidligere sagt blankt nei til CO2-lagring under havbunnen. Men norske forskningsprosjekter har bidratt til å snu holdningen der. I dag har EU som mål å finansiere et stort demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering innen 2012.

Og det er ikke helt utenkelig at dette anlegget kan bli lagt på norsk jord.

Kan ta tid før andre kommer etter

– Det er viktig å begrense utslippene av CO2 for å spare miljøet. Det var det bred enighet om blant deltakerne på konferansen, forteller Nils A. Røkke, konferanseleder og seniorforsker ved Sintef.

Professor Olav Bolland ved NTNU var en av de første forskerne i Norge som begynte å se på CO2-fangst fra gasskraftverk. Foto: Gorm Kallestad/NTNU Info.

Professor Olav Bolland ved NTNU var en av de første forskerne i Norge som begynte å se på CO2-fangst fra gasskraftverk. Foto: Gorm Kallestad/NTNU Info.

Han mener likevel at det kan ta tid før andre land kommer etter.

– Det er langt mellom det å presentere en mulighetsstudie på konferansen og det å sette i gang med å bygge CO2-håndteringsanlegg.

Røkke påpeker at markedet er en utfordring og er noe av grunnen til at de fleste land fortsatt sitter på gjerdet.

– Det koster mer å produsere kraft med CO2-håndtering enn det man klarer å selge den for. Og i dag står ikke prisen for å fange inn CO2 i forhold til kvoteprisen.

Så hva kan gjøres med dette?

– Markedet styrer jo seg selv. Men myndighetene bør komme inn med incentiver. Norge er et enestående eksempel her.

– Staten har gjort utregninger som viser at den kan få inntekter på merutvinning av olje. Det vil si ved å oppmuntre til at oljeselskapene bruker CO2 til å utvinne mer olje, sier Røkke.

Usikkert om CO2-håndtering vil slå an

Men det er ikke alle land som har anledning til å tjene penger på CO2. For mange er utfordringen vesentlig større enn for Norge.

Spørsmålet er da om fossilfyrte kraftverk med CO2-håndtering noen gang blir realisert i større målestokk. Professor Olav Bolland ved NTNU er ikke sikker på det.

Bolland var en av de første forskerne i Norge som begynte å se på CO2-fangst fra gasskraftverk.

Allerede i 1989 begynte han å se nærmere på dette området. Han mener det kan være vanskelig å få mange land til å gå for en slik løsning.

– Ved hjelp av for eksempel kvotehandel kan vi få Europa til å satse på CO2-håndtering. Men får vi ikke andre viktige regioner i verden med, så er jeg redd for at industri med CO2-utslipp blir flyttet til land uten kvotesystemer eller andre begrensninger for utslipp, sier Bolland.

Gulroten da blir at man i det nye landet kanskje slipper å betale for kvoter og har tilgang på billigere energi. Resultatet blir høyere utslipp av CO2, da det i enkelte land ikke er kvotebestemmelser.

– Da vil vi oppleve masseutflytting av energikrevende industriaktivitet og arbeidsplasser, uten at miljøet blir bedre. Det blir snarere verre, sier Bolland.

Av Denise Wergeland