Bildet som blotter infarktet

Vi forbinder gjerne ultralyd med et uklart bilde av et foster. Men ultralyd brukes til mye mer, blant annet til å undersøke pasienters hjerte etter et infarkt: Hvordan beveger de ulike delene av hjertet seg? Hvor er blokkeringene? Hvor mye er dødt? Hva kan berges? Hvilken type operasjon er nødvendig?

Ultralydbilder har imidlertid vært vanskelige å tolke for andre enn spesialister. Derfor har ikke ultralyd blitt brukt rutinemessig på infarktpasienter.

Geografi avgjør behandling

Får du akutt hjerteinfarkt i dag, er behandlingen avhengig av hvor du befinner deg.

Er du i nærheten av et stort sykehus, har du flaks. Da blir du sendt direkte til en hjerteavdeling der legene går inn i blodårene rundt hjertet og fjerner blokkeringen som forårsaket infarktet.

Bor du på et mindre sted, kan det gå annerledes for seg. Først får du en medisin som skal løse opp blokkeringen. Mens medisinen virker, måles aktiviteten i hjertet med EKG (elektrokardiogram). Aktiviteten måles på utsiden av kroppen, ikke ved et bilde av selve hjertetmuskelen.

På dette grunnlaget avgjøres det om du bør sendes til et større sykehus for å få åpnet blodårene fra innsiden. Kanskje er det nødvendig med en større operasjon? Dette er en vanskelig avgjørelse å ta, og det er behov for bedre metoder. Det handler ikke bare om å berge liv, men også om behandling og prognose framover.

Et godt ultralydbilde kan gi svar på hva som er riktig avgjørelse. Forskere ved NTNUs Avdeling for medisinsk ultralyd har gjort det enklere å tolke ultralydbilder. Et nytt dataprogram kan gi et klart og objektivt svar på hvor mye hver enkelt del av hjertet fungerer.

Feil vinkel – feil tolkning

Et ultralydbilde er alltid svart-hvitt og grumsete. Alle som har sett bilder av et foster i bevegelse, vet at det kan være vanskelig å skjønne hva som er hva. Å følge bevegelsene til et hjerte er minst like vanskelig.

Doktorgradsstipendiat Brage H. Amundsen, NTNU VIS MER

Til nå er det nettopp tolkingen av ultralydbildet som har vært problemet. Hittil har legene krysset av på et skjema for hvor mye sammentrekning de ser i forskjellige deler av hjertemuskelen. Svaret var enten “bevegelse”, “ikke bevegelse” eller “noe midt imellom”. Dette er vanskelig, og leger med ulik erfaring tolker bildene ulikt. I noen tilfeller kan dette ha avgjørende betydning for behandlingen av pasienten.

Ultralyd fungerer slik at hver gang man tar bilde av et bestemt sted, vil det samme mønsteret av gråtoner dukke fram. Slik kjenner man igjen hva som er hva der inne.

Men å se hvor mye de enkelte delene beveger seg, er vanskelig når bildet er todimensjonalt og som snitt gjennom hjertet. Du kan bare se bevegelsen langs aksen til ultralydbølgene som er sendt inn og danner bildet. Hvis bevegelsen er på skrå i forhold til ultralydsnittet, får du feilaktig bilde av hvor stor den er. Bevegelsen blir bare målt i forhold til “x-aksen” mens bevegelse i forhold til “y-aksen” ikke vil vises. Dette gjør at bildet blir veldig avhengig av vinkelen det er tatt i. Feil vinkel på bildet, og bevegelsen blir feilaktig tolket.

Doktorgradsstipendiat Brage H. Amundsen har testet ut dataprogrammet som fjerner denne vanskeligheten når man skal se på hjertet.

Grafen forteller

– Faktisk er hvert lille område av gråtoner et unikt mønster. Dette mønsteret er så spesielt for akkurat den delen av vevet at det fungerer som et fingeravtrykk, eller et ID-kort for det stedet, forklarer Amundsen.

– Det var dette professor Hans Torp utnyttet da han lagde dataprogrammet. Nå kan vi merke av i bildet med små punkter hvor hjertemuskelen er. Deretter gjør dataprogrammet at punktene følger hjertets bevegelser. Så regner det ut hvor mye de forskjellige delene av hjertet trekker seg sammen.

– Resultatet blir en graf som forteller hvor friske de enkelte delene er, et veldig oversiktlig bilde på hvilke deler av hjertet som er friske, døde, eller kan berges med litt hjelp. Dette gir et pålitelig utgangspunkt for å bestemme pasientens behandling, understreker forskeren.

Ultralyd for “idioter”

I et prosjekt kalt “Ultralyd for dummies” har uerfarne fått prøve seg på å ta ultralydbilder av hjertet. Noen av disse var tredje års medisinstudenter og fysikkstudenter som jobber med ultralydteknologi. Alle fikk ta tre bilder hver. Så ble bildene vurdert. Det viste seg at bildene som de uerfarne tok, var like brukbare som bilder tatt av eksperter.

Dette betyr at helt uerfarne klarer å ta ultralydbilder. Med det nye dataprogrammet vil også sikker tolkning kunne utføres av langt flere enn før.

Dermed kan ultralyd bli framtidas verktøy når hjertepasienters tilstand og behandling skal vurderes.