Cool trøye
Her er plagget brannfolk har ventet på. Den intelligente undertrøya kjøler ned varme kropper.
– Et verdifullt skritt i riktig retning. Plagg som dette vil forlenge røykdykkernes innsatstid, kanskje til det dobbelte, sier evalueringsleder Stein Yttereng ved Trondheim brann og redningstjeneste.
Den spesialutviklede trøya er blitt til som følge av et samarbeid mellom SINTEF og NTNU på området «smartwear» – intelligente klær. I innvendige lommer ligger plastposer med materialet «glaubersalt». Pulveret i posene smelter når temperaturen i huden blir 28oC. En svalende nyhet for svette røykdykkere. For smeltingen krever varme, som pulveret stjeler fra kroppen.
– Jeg var mindre sliten etterpå enn jeg pleier å være, lød tilbakemeldingen fra røykdykkeren som prøvde ut den første prototypen av trøya under en øvelse.
BRANNKVINNE OG STUDENT
Historien bak det uvanlige plagget begynner med et møte mellom en mastergradsstudent ved NTNU og veilederen hennes fra SINTEF.
Ingrid Wist Langmoen kom til NTNU med en uvanlig yrkespraksis bak seg til kvinne å være: I fire somre var hun ferievikar i utrykningsstyrken hos brannvesenet i hjembyen Hamar.
Til masteroppgaven i «Produktutvikling og produksjon», valgte Langmoen temaet «Utstyr og bekledning for framtidas brannmenn».Som veileder fikk hun produktutvikler og forsker Jarl Reitan ved SINTEF Helse.
SINTEF har i dag blinket ut «smartwear» som ett av sine tverrfaglige satsingsområder. Forskningskonsernet samarbeider nært med NTNU på dette feltet ved at studenter får SINTEF-forskere som veiledere.
FRA VEST TIL TRØYE
Flere av Reitans kolleger hadde jobbet med bekledning for varmeutsatte yrkesutøvere, deriblant jagerpiloter. Reitan rådet Langmoen til å satse på smarte klær med innebygd kjøleevne.
På nettet så NTNU-studenten at smarte kjølevester for brannfolk var kommersielt tilgjengelige. Fra en svensk produsent fikk hun oversendt slike vester med «glaubersalt». I SINTEFs klimarom påviste hun at vesten hadde kjøleevne. Men samtidig så hun at vesten var for tykk til å slippe svette gjennom. Dermed ble den våt og ubehagelig å ha på.
Langmoen anskaffet derfor et tynnere plagg, og eksperimenterte seg fram til den mest effektive plasseringen av «kjølelommene».
Som ledd i masteroppgaven intervjuet hun brannfolk om hva de ønsket seg av innerklær. Stein Yttereng i Trondheim brann og redningstjeneste, ga henne ideen om å bruke en trøye framfor en vest.
ØNSKER SENSORER I KLÆRNE
Langmoen håper løsningen hennes en gang kan bli industrialisert. Det gjør også Yttereng. Han understreker at nedkjøling er svært verdifull for en røykdykker fordi det nettopp er «høy kroppstemperatur med påfølgende væsketap som tar rotta på oss».
– Vi skulle gjerne også hatt sensorer i klærne til å overvåke hjertefrekvens og omgivelsestemperatur, sier den erfarne brannmannen.
