Lunefulle okkupanter

De er overalt. De er usynlige. De formerer seg på alle typer materialer, mens de sender ut giftstoffer. Kanskje flytter de inn i det nye huset før deg.

I kjelleren i et ærverdig bygg i Trondheim vokser både sopp og mugg langs de gamle veggene. Riktignok i kontrollerte former og i sirlige rader. Senioringeniør ved SINTEF, Elisabeth N. Haugen, passer nøye på at soppen trives, mens hun foretar målinger som viser om de ulike soppkulturene har utviklet seg siden sist hun var her. Forsøkene i dette laboratoriet har gitt forskere og mikrobiologer viktig kunnskap om hvordan de bitte små bråkmakerne oppfører seg, og hva som må til for å unngå dem. For naturens egne mikroorganismer kan gjøre stor skade, lenge før noen oppdager at de er der.

VÅTT OG VARMT •

De mikroskopiske hardhausene trenger nemlig bare én ting for å vokse på de fleste byggematerialer – fukt. Og fukt finnes det rikelig av i norske hus, på grunn av både moderne byggeskikk og mye nedbør. Tall fra Byggforsk viser at hele 25 prosent av alle nye bygg har fuktskader allerede ved ferdigstilling, og at halvparten av norske hus en eller annen gang får skader på grunn av fukt. Når en slik skade har oppstått, er det bare en ting som hjelper – å rive ut og erstatte det skadde med nye materialer. For mugg og sopp skader ikke bare huset, men også menneskene som bor der.

ALVORLIG HELSEPROBLEM • Overlege og forsker Jan Vilhelm Bakke er en av landets fremste eksperter på inneklima. Han mener at de små mikrobene representerer en vesentlig helserisiko som forårsakes av fukt.

Sykdommer som de små krabatene kan føre til, er flere og verre allergier, astma og eksem, nedsatt motstandsdyktighet mot infeksjoner og stress. Fuktskader fører også til flere og verre forkjølelser, med en overhyppighet av komplikasjoner som bihule- og ørebetennelse samt bronkitt. Hodepine, konsentrasjonssvikt, irritasjon og ekstrem trøtthet er andre symptomer som kan skyldes dårlig inneklima. Et annet lite kryp, nemlig midd, plager også mange allergikere – og midden trives aller best i hus med høy fuktighet.

Bakke anslår at 25 prosent av norske hus har en fuktskade som påvirker beboerne. Om det tallet stemmer, anslår han videre at 40 prosent av alle allergi- og luftveisplagene det norske folk har, kan relateres til fukt i boliger.

– Vi vet for lite om konsekvensene av dette problemet. Samtidig bevilges det nesten ingen forskningsmidler til dette. Mangelen på kunnskap påvirker folkehelsa direkte, sier Bakke.

NYTT – OG ØDELAGT •

FAKTA OM MUGGSOPP

• Muggsopp har en lodden, korthåret vekst, og brer seg gjennom et nettverk av mikroskopiske tråder (hyfer).
• Muggsopp vil vanligvis bare vokse på overflater og materialer med høy fuktighet. Risikofaktorer er gamle vannskader, dårlig isolerte flater og der kuldebroer forårsaker kondens.
• Ved utbedring og forebygging må fuktkilden først lokaliseres og fjernes, deretter må de infiserte bygningsmaterialene skiftes ut.
• Fuktinnhold i treverk og betong må måles før materialene kles inn med andre bygningsmaterialer som gips, flis, gulvbelegg m.m. Dette kan utføres bl.a. av skadefirma.
• Muggsopp formerer seg ved høye temperaturer. Derfor bør temperaturen ved opptørking ikke økes, med mindre det er svært god ventilasjon.

Les mer om fuktskader i bygg og helsproblemer knyttet til dette, på www.inneklima.com

Når «blårussen» bygger og «energiøk» styrer driften, oppstår det problemer som kan medføre at et helt nytt hus leveres ferdig fuktskadd.

– Det har vi mange eksempler på, sier Haugen. Det er ikke fuktskader fra flom og vannlekkasjer som er det største problemet. De usynlige fuktskadene som oppstår når vi bygger tette og godt isolerte hus med mange våtrom er en større fare. Ikke minst fordi man ikke forventer slike skader et nytt hus og derfor ikke er oppmerksomme på denne typen skader.

Ifølge forskeren settes mange bygg opp for fort, slik at materialer som tre og betong ikke rekker å tørke skikkelig. Tvert imot kles fuktige materialer inn, noe som gir skader som dukker opp over tid. Et annet problem er at folk lukker ventilene for å holde høy innetemperatur, som kan føre til kondensdannelse – og at vi rett og slett dusjer for mye. Fuktskader troner i dag øverst på statistikken når det gjelder bygningsfeil; hele 76 prosent av skadene har oppstått på grunn av vann på feil sted.

MODERNE PROBLEM •

I dette bygget slet mange av brukerne med helseplager. Teknisk inspeksjon av ventilasjonsanlegget viste ingen tegn til problemer. Men SINTEFs mikrobiologer avslørte helsefarlig muggsopp som vokste i hele anlegget og som effektivt ble spredd i alle rom. På bildet inspiserer SINTEF-forsker Frode Frydenlund tilluftsfilterets innfesting. Foto: SINTEF

I dette bygget slet mange av brukerne med helseplager. Teknisk inspeksjon av ventilasjonsanlegget viste ingen tegn til problemer. Men SINTEFs mikrobiologer avslørte helsefarlig muggsopp som vokste i hele anlegget og som effektivt ble spredd i alle rom. På bildet inspiserer SINTEF-forsker Frode Frydenlund tilluftsfilterets innfesting.
Foto: SINTEF

Fordi de ørsmå sporene som sprer mikrobene, finnes over alt i uteluft, og fordi temperaturene inne i bygg som oftest holder akkurat det nivået soppen trenger for å utvikle seg (fra to til 57 grader), er det gode sjanser for at den slår seg ned hos deg, dersom det er fuktig nok.

– Når vi samtidig vet at vi dusjer mer, tørker mer klær inne, bygger stadig tettere hus med færre ventiler, oppstår det lettere skader enn før, da husene ikke var så godt isolert. Vi har modernisert oss til problemer, men forskeren.

Nå er klessnora i stor grad erstattet av tørketrommelen. Da er utlufting svært viktig. Husk at det aldri går mer luft ut av et rom, enn det man kan ta inn. Derfor er det viktig med en ventil eller en spalte under døra, for å få luftsirkulasjon.

– Her syndes det ofte, sier Haugen, og siterer en kollega: Kjøper man en Timex til 99 kroner, får man med en bruksanvisning på sju språk. Kjøper man et hus til tre og en halv million, får man ingen bruksanvisning i det hele tatt.

For husets evne til å puste kan endre seg: Mens den gamle eieren kanskje var nøysom når det gjaldt både vannforbruk og innetemperatur, har kanskje den nye eieren både flere familiemedlemmer og et annet bruk av både bad og varme. Da kan det oppstå fuktproblemer som ikke var til stede før.

LITEN TUE… •

Haugen jobber med kartlegging av svake punkter og prøvetaking på steder hvor sopp og mugg har blitt et problem.

– Ingen ting blir bedre enn det svakeste ledd – det gjelder også bygninger. Her er det mange fallgruver, som rørlegger, taktekker, blikkenslager. Det hjelper ikke at de fleste håndtverkerne er gode, dersom én gjør en tabbe. Når det gjelder fukt i boliger, kan liten tue velte stort lass, sier hun.

Haugen karakteriserer et svært vanlig materiale, nemlig gipsplater, som et problem-materiale når det gjelder muggsopp. Både papiret og limet som dekker gipsen, er ønskekost for mikrober. I de temperaturene vi holder inne, vil de leve i et langt og godt liv dersom de har tilgang til fukt fra eksempelvis betonggulv eller reisverk som ikke har vært tørket tilstrekkelig. Resultatet kan bli oppblomstring av allergier og kroniske luftveisinfeksjoner, fordi de små mikrobene utsondrer både sporer og toksiner. Det er en strategi for å overleve blant konkurrenter når næringsgrunnlaget svikter.

– Jeg pleier å si at man alltids kan kjøpe seg nye gipsplater på byggshopen, men ny helse har de ikke.

ALTETENDE •

Gips ikke er det eneste materialet soppen elsker. Alle organiske materialer samt betong kan bli vertskap for de små plageåndene, som er utrolig tilpasningsdyktige. De spiser så godt som alt – og trives i både støv og hybelkaniner, på glassflater og på metall. Ventilasjonssystemet er et annet sted som sopp og mugg kan slå seg ned i. Fordi det er i kontakt med yttervegger og tak, kommer ofte fukt inn i friskluftkanalene. Disse kanalene er ofte isolert med porøse materialer som fungerer godt som lyddemper, men kommer det fukt til, blir det yngleplass for sultne mikrober. Det kan føre til spreding av problemer i hele bygget – stikk i strid med hva det er bygget for.

– Mor hadde rett. Hold huset ditt tørt og rent, selv i rom du ikke bruker, sier Haugen, som i løpet av tolv år som spesialist på sopp og mugg har sett det meste av fuktrelaterte problemer i bygg. Men vask ikke med grønnsåpe om du har et sopproblem. Den er rene desserten for sultne mikrober. Kjemikalier er det også bare å glemme i bekjempelsen av de små plageåndene. Stoffer som er skadelige for mikrober, er skadelige for mennesker også.

DRISTIG ARKITEKTUR •

Luftig og vakkert. Men regn skapte store fuktproblemer i overgangen mellom glass og betong. Etter hvert førte det til sopp- og muggproblemer ved NTNU på Dragvoll. Foto: SINTEF

Luftig og vakkert. Men regn skapte store fuktproblemer i overgangen mellom glass og betong. Etter hvert førte det til sopp- og muggproblemer ved NTNU på Dragvoll.
Foto: SINTEF

Elisabeth Haugen er ikke på god fot med all moderne arkitektur. At det nå er en oppsving for funkis, og dermed mange flate tak, er hun lite begeistret for.

– Flate tak er en risikoløsning, fordi det samler seg vann der. Derfor egner de seg best i under himmelstrøk der taket har vannsamling som funksjon. I vårt våte og kalde klima kan vannsamling føre til biofilm og isdannelse med spregning og lekkasjer som resultat. At husets friskluftinntak ofte er lagt på taket, skaper enda flere problemer.

Ved NTNUs campus på Dragvoll har flate tak og bruk av store glassflater skapt store problemer med mugg og dårlig inneklima. Noe driftssjef Geir Nilsen bekrefter.

– Vi spøker med at den sikreste måten å komme seg tørrskodd over et flatt tak på, er å hoppe fra sluk til sluk, sukker Nilsen.

Hovedbygget her har mange flate tak og takterrasser, samt en gjennomgående «glassgate». I 2003 ble det avdekket at Dragvoll var yngleplass for både sopp og mugg på grunn av lekkasjer på tak og i overgangene mellom de mange ulike materialene som arkitekten hadde brukt. Mikrobiologene konkluderte med at drastiske tiltak måtte til. Rehabiliteringen tok nesten et år, og kostet seks millioner kroner.

Av Christina B. Winge