Gult daterer blåmerker

I rettssaker kan et blåmerke noen ganger være et viktig bevis. Og alderen på merket kan være avgjørende for om en person skal tiltales for legemsbeskadigelse. Et tverrfaglig forskningsteam ved NTNU utvikler nå en metode, basert på optisk teknologi, for å datere blåmerker. Metoden vil være rask og rimelig. Den innebærer ikke inngrep i kroppen, og den vil kunne angi blåmerkers alder ganske nøyaktig.

DET BLOTTE OG SUBJEKTIVE ØYE

I dag aldersbestemmes blåmerker med det blotte øye. Metoden er subjektiv; den baserer seg på rettsmedisineres personlige opparbeidede kunnskap og erfaringer. Det er imidlertid umulig å fastslå nøyaktig når et blåmerke oppsto. Dateringen blir derfor svært omtrentlig. Internasjonal undersøkelser viser at rettsmedisinere daterer cirka annethvert blåmerke feil, og at feilmarginen kan være opptil én uke. Olav A. Haugen, rettsmedisiner og professor ved NTNU, er en av Norges eksperter på å aldersbestemme blåmerker, og en av ildsjelene i det tverrfaglige forskningsteamet. Han bistår stadig rettsvesenet i saker hvor blåmerkers alder er vesentlig.

– Vi deler blåmerkene inn tre kategorier: De ferske som har oppstått siste 1-2 døgn, merker som er ‘noen dager gamle’, og merker som oppsto for ‘mange dager siden’, forklarer Haugen. Han mener at en teknologi som mer nøyaktig kan aldersbestemme hudblødninger, i enkelte tilfeller vil være av betydning for utfallet av rettssaker.

MÅLER REFLEKTERT LYS

Et blåmerke varer i 1-2 uker. Det blir først rødaktig, deretter blålilla, så grønt, gult og til sist brunaktig. Forskerne benytter seg av den naturlige nedbrytningen av det røde fargestoffet i blodet, hemoglobin, for å finne alderen på merket. Etter som dagene går, vil hemoglobinet brytes ned til andre kjemiske forbindelser – som har andre farger. – Det er det gule fargestoffet, bilirubin, vi måler mengden av, forklarer prosjektleder Lise Lyngsnes Randeberg ved NTNU. 

– Det blotte øye vil ikke oppfatte denne fargen før etter cirka to døgn, mens med refleksjonsspektroskopi avslører vi bilirubin etter snaut ett døgn. Etter cirka fire døgn når bilirubinmengden i merket sitt maksimum, og minker deretter gradvis. Det teoretiske grunnlaget for teknologien er utviklet av professor Lars Svaasand. Teknologien er i prinsippet enkel: En lampe sender ut hvitt lys mot blåmerket. Hvitt lys består av alle regnbuens farger. Lyset som reflekteres fra huden, måles med et spektrometer. Mer presist måler spektrometeret hvor mye av de ulike fargene som reflekteres tilbake. Dette angir hvor langt blåmerket har kommet i sitt forløp. Fra det reflekterte lyset kan forskerne også registrere mengden blod i blåmerket og oksygeninnholdet i blodet. På bakgrunn av disse faktorene arbeider Randeberg med å utvikle en algoritme – som blir selve nøkkelen til tolkningen av blåmerkene.

FLEKKETE IDRETTSUTØVERE

– Som forsøkspersoner fikk vi tilgang på 50 blåmerker fra NTNU-studenter. De fleste av merkene skrev seg fra idrettsskader, for eksempel fra kampsport, forteller Randeberg. Denne delen av undersøkelsen slo fast at det var mulig å finne spor av det gule stoffet bilirubin i merker før det var synlig for det blotte øye, og at blåmerker utvikler seg ganske likt hos unge, friske mennesker. I høst skal forskerteamet utvide forskningsmaterialet til å omfatte 150 hjerteopererte ved St. Olavs Hospital.

– Bypass-operasjoner og angiografi gir hudblødninger hos de fleste pasientene. Dette er yppelig pasientmateriale å studere. Vi vet eksakt når pasientene får blodutredningene. I tillegg er dette en annen aldersgruppe, slik at vi kan undersøke om alder har noe å si for blåmerkers forløp. Overlegene og førsteamanuensene Rune Haaverstad og Rune Wiseth ved Det medisinske fakultet vil stå for denne delen av prosjektet, forteller Randeberg. Forskerteamet vil også forsøke å utvide forståelsen for hvordan skader kan ha oppstått; hvor kraftig slaget var, og hva slags gjenstand som kan ha forårsaket merket. Det er mulig blåmerketeknologien kan anvendes på flere områder. Forskerne ser for seg at den også etter hvert kan benyttes til å fastslå dødstidspunktet for voldsofre mer presist. Internasjonale firmaer innen medisinsk teknologi finner forskingen svært interessant, og teamet håper at arbeidet om noen år vil lede til at teknologien blir vanlig ved blant annet legevaktene.

Av Nina E. Tveter