Fra kassert til brukbar
«Blessed are those who forget the deformity of my body and see the shape of my soul» står det på A4-arket som er stiftet på veggen i det lille verkstedet i Afrika.
NAMIBIA:
Verkstedet LOREWO (Local Rehabilitation Workshop) holder til på sykehusområdet til Oshakati statssykehus nord i Namibia. I et stort hjørne av rommet står et trettitalls delvis monterte rullestoler. Det motsatte hjørnet er dominert av et stort arbeidsbord, dekket av deler til ødelagte hjelpemidler. Midt i rommet sitter en gruppe mennesker ivrig opptatt med dagens morgenmøte. Seks menn og en kvinne i rullestol, en mann med amputert arm og en som har mistet synet på ett øye, en døv kvinne som får simultanoversatt alt som blir sagt, og to melkehvite, men fysisk friske nordmenn.
Dagens tema er produksjon av vannlåser. Are Pedersen og Roy Harbak fra Hjelpemiddelsentralen i Sør-Trøndelag ønsker å gi de ansatte teknisk innsikt og kompetanse som kan overføres til produksjon og reparasjon av rullestoler.
Menneskeverd
– Prosjektet vårt er å rehabilitere funksjonshemmede mennesker og drive yrkesopplæring. De ansatte reparerer og formidler rullestoler og andre hjelpemidler til fysisk handikappede i regionen, forklarer Harbak. Sammen med kollega Pedersen er han i Oshakati i tre uker for å trene Lorewo-teamet. Personell fra Hjelpemiddelsentralen har vært her regelmessig og drevet opplæring siden SINTEF startet prosjektet i 1999. Med tiden skal verkstedet bli en selvstendig og selvgående bedrift.
– Teamet driver seg selv og har mye å gjøre. Kontinuerlig oppfølging fra oss gjør at de ni ansatte stadig blir dyktigere i jobben sin.
I tillegg til å bygge opp verkstedet, har SINTEF pusset opp leiligheter til de ansatte. Her steller de seg selv, lager mat og lever et sosialt liv med venner og familie.
BEDRE LEVEKÅR
Ergoterapeut og rådgiver i SINTEF, Reidun M. Skøien, bærer en liten kunde fram til rullestolen.
Studier om levekårene til funksjonshemmede skal bidra til å bedre livssituasjonen for denne gruppen i det sørlige Afrika. SINTEF Unimed har vært prosjektleder for levekårsstudier som er gjennomført i Zimbabwe og Namibia. Malawi får sin rapport på bordet i 2005. Oppdragsgiver for prosjektet er Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Et av målene ved studien er å gi myndigheter og organisasjoner i de tre landene fakta om funksjonshemmede. Faktaene brukes når det utarbeides politikk og planlegges tiltak for denne befolkningsgruppen.
Lorewo-prosjektet er utviklet av SINTEF i samarbeid med FNs utviklingsfond, UNDP.
Det ble startet i Zimbabwe og Namibia i 1999, finansiert av UNDP og FNs kontor for prosjekttjenester, UNOPS. I dag finansieres prosjektet av NORAD.
Norske samarbeidspartnere er Atlasalliansen, Norsk Folkehjelp, Rikstrygdeverket, Hjelpemiddelsentralene, Alu Rehab og SINTEF Unimed. Studenter fra Industridesigner- og Ergoterapi-utdanningen i Oslo har gjennomført praksisperioder i prosjektet.
På sykehuset
Før hun ble ansatt i Lorewo, bodde trettitre år gamle Johanna Kambonde på sykehuset i Oshakati. Hun var ni år gammel da hun kom dit med poliomyelitt. Hun flytter aldri tilbake til familien og landsbyen sin.
– Som funksjonshemmet, avhengig av rullestol, kan jeg ikke bo hjemme. Jeg prøvde en stund, men måtte ligge inne hele dagen og var alene, forteller Johanna. Hun følte seg ikke trygg og kom seg ikke rundt. Bakken rundt husene var løs sand, umulig å bevege seg på med rullestol.
For fire år siden, etter tjue år i sykehuskorridorene, fikk Johanna tilbud om å være med i Lorewo. Det til tross for mangelfull skolegang og ingen arbeidserfaring. Først var det skummelt, hun kunne ingenting og var eneste kvinne i arbeidsteamet. Heldigvis kom en kvinnelig daglig leder inn i bildet og gjorde situasjonen lettere.
– Nå kan jeg sveise. Jeg har vært med på å lage flere rullestoler, sier Johanna stolt.
– Hva betyr jobben for deg?
– Den har forandret livet mitt. Jeg opplever at jeg er rollemodell for andre funksjonshemmede kvinner i regionen. Det gir flere mot til å jobbe og vise at de kan noe.
Bare funksjonshemmede
Ergoterapeut Reidun M. Skøien er rådgiver i SINTEF og har fulgt Lorewo fra starten. Hun er fornøyd med framdriften i prosjektet.
– Vi har valgt å ha et team satt sammen av funksjonshemmede fordi vi vil vise at de har kapasitet til å arbeide på nivå med funksjonsfriske. At de sammen klarer å takle utfordringer og samarbeide, finne løsninger og være i arbeid. Det er ingen selvfølge i Namibia, sier Reidun, som bidrar med opplæring i ergonomiske ferdigheter.
– De ansatte har selv erfaring med hva som er godt i rullestolen, men i tillegg til det behagelige skal det også være riktig for kroppen.
Produksjon av rullestoler krever avansert utstyr, mer kapital og større kunnskap enn teamene har per i dag. Noen av teammedlemmene skal nå skoleres med tanke på slik produksjon. Lorewo samarbeider med det lokale sykehuset. Med tiden skal verkstedet bli en lokal informasjonssentral der både helsepersonell og funksjonshemmede kan få råd og veiledning, men foreløpig skjer det reparasjoner, tilpasninger og noe sammensetting av prefabrikerte stoler.
Tekst og foto: Sigurd Aarvig og Julie Maske
